Ord som svir
INDIREKTE ANKLAGER
Når det er vanskelig å si hva en ønsker

Eksempler på ord som svir
Hvordan tolker du kommentarene: «Så fint at du endelig hadde tid til å komme!» eller «Jeg har savnet å høre fra deg!» Slike replikker er ment som en invitasjon, men har ofte et underliggende budskap som stikker. Slike ord skaper smerte hvis de oppleves som en beskyldning og anklage. Kommentaren indikerer at det en gjør ikke holder mål. Frykten for nye stikk gjør det lettere å trekke seg unna enn å møte invitasjonen.
Hvorfor svarer vi ikke der og da?
Motstandsdyktig mot de anklagende ordene som svir
Graden av motstandsdyktighet mot giften i de stikkende kommentarer avhenger av dagsformen. Er vi trøtte, stresset eller tynnhudet føler vi oss svakere. Vi kan lett la oss innhente fortidens sår. Evnen til å tenke rasjonelt og selvmedfølende reduseres.
Andre ganger stikker kommentarene selv om vi egentlig har det bra og føler oss trygge. Hvis vi har tatt av oss rustningen og slapper av i musklene vil vi lettere overrumples.
Den som anklager har avslørt sin egen sårbarhet
Personer som sender stikkende kommentarer mangler frimodighet eller erfaring i å utrykke sine ønsker på en direkte måte. Ordbruken kan betraktes som en forsvarsmekanisme som sjuler frykt for avvisning, mindreverd, skuffelse eller sinne. Det som re for skamullt å si utrykkes indirekte. Hvis en kommer på at den andre egentlig ikke er farlig, bare veldig sårbar utgjevnes maktbalansen. Det gjør det mulig å vise empati, validere den andre og tåle kritikken.
Hva mente du med det du sa?
Ord kan også skape trygghet og tilhørighet
Når mennesker er grepet av frykt mangler de evnen til å vise empati for andre. En kan derfor ikke forvente forståelse fra den som stikker før den har roet seg ned. Det gjør de ofte i det de opplever å bli forstått og validert. For å gjenopprette relasjonen på den ene parten tåle å stå i anklagen. De må våge å høre den andres kritikk uten å føle seg truet. Det er lettere jo mer støtte en opplever ellers i livet. Et helhjertet menneske som har forsonet seg med sin begrensning kan ta ansvar for sine handlinger og «være synlige» som Brene Brown skriver (se bilde). De bidrar med et lys som overvinner mørket fordi de tåler seg selv. De kan ta kritikk og gi utrykk egen smerte. Ord skaper på den måten tryggere tilknytning når de avslører hvem en er og hvordan en tenker.