sorg

Sorg er en prosess som følger en form for tap. James & Friedman definerer sorg slik: «Sorg er alle de ofte motstridenede følelsene som skyldes en endring eller en slutt på et kjent livsmønster i livet«(2012:86). Endringer innebærer tap av det som er trygt og velkjent. Alle mennesker opplever en rekke tap gjennom livet. Noen tap er mer smertefulle og kompliserte enn andre. Disse tapene vil kreve at kroppen jobbe seg gjennom en rekke tanker og følelser i emosjonelle prosesser.

En dyp sorg trenger tid

Forskere har gjenkjent en rekke stadier og prosesser hos mennesker i sorg. Enhver sorgprosess er unik. Ikke alle opplever at sorgen er lineær og beveger seg fra et stadiet til et annet. Det kan likevel være godt å kjenne til de ulike stadiene, slik at en kan kjenne seg igjen og oppdage at det en kjenner på er normalt og nødvendig. Kubler-Ross definerte 5 stadier i 1969. Fornektelse, sinne, forhandling, depresjon og aksept. I 2019 definerte Davd Kessler en sjette etappe; å gi mening til tapet.

Fornektelse

Det kan ta en stund før vi helt klarer å forstå at tapet er reelt. Tapet kan gi en sjokkreaksjon preget av vantro, hvor det hele oppleves uvirkelig. I stedet for å kjenne på sorgen, kan en da oppleve seg følelsesløs og tom.

Sinne

Sinnet er en emosjon som kan dukke opp når vi hadde trengt at ting var annerledes. Det kan være knyttet til opplevelsen av urettferdighet. En kan kjenne sinne mot den en har mistet, mot verden, Gud, samfunnet eller mennesker en har en eller annen relasjon til.

Fohandlinger

«Hva om» -spørsmålet dukker opp. En angrer og ønsker at en hadde gjort ting annerledes. «Hva om jeg hadde vært mer elskverdig…?» «Hva om jeg heller hadde….?»

Depresjon

Etter hvert vil en kjenne tristheten i kroppen. En følelsesmessig smerte og opplevelse av tap og tomhet. Dette kan oppleves som om kroppen er tom og tom for energi.

Aksept

Å sørge er smertefullt og energikrevende. Det kan derfor ta lang tid før en kjenner at en har akseptert tapet. Aksept betyr ikke at en liker det som hente, men en har forsont seg med det og innsett at sånn ble det.

Forskere har funnet ut at en kan sørge for mye og en kan sørge for lite. Det er ikke nødvendigvis sånn at dersom en setter av masse tid til å sørge, så vil en raskere komme til det stadiet hvor en klarer å gå videre. Det er heller ikke slik at det er nyttig å alltid avlede seg selv fra smerten. I stedet kan en jobbe med å utvikle evnen til å gå ut og inn i sorgen. «Sorgen og glede de vandrer til hopes», skrev Thomas Kingo i 1681. En vakker sang som skildrer hvordan tapene i livet er med på å vekke opplevelsen av glede over å være den som har opplevd noe godt.

Mening

Vi bærer alle med oss et narrativ, en historie om livet vi har levd og hvordan det formet oss. Å finne mening handler om å skrive kapittelet om hvordan tapet har formet oss og utviklet vår bevissthet om hvem vi er og hva vi verdsetter.

Hva som gir mening avhenger av typen tap. I terapi jobber vi ikke bare med tap etter dødsfall. Mange jobber med tapet av det en aldri fikk; en trygg barndom, tilhørighet i ungdomstid, ektefelle, barn etc. Det er godt å snakke med noen i prosessen med å utvikle en meningsfull historie som gir styrke og kraft til å gå videre.

Oppdraget til den som er i sorg

Å definere stadier av sorg kan få oss til å tro at vi skal gå fra det ene til det andre. Mange opplever tvert i mot at sorgen er sirkulær og dynamisk. En kan velge å tenke at den sørgende har fire oppgaver: å erkjenne hva en har mistet, gjennomleve følelser, utvikle nye måter å leve på og flytte den følelsesmessige energien over fra det som var til det som er.

Å kjenne på følelser krever at du har ressurser til å stå i dem

Følelser kommer som bølger. De blir stadig mer intense før de igjen flater ut og gir slipp. Liksom det er fornuftig å frykte kraftige bølger, kan det være fornuftig å frykte sterke følelser. En trenger noe å holde fast i for å komme seg gjennom. Dersom en frykter følelser kan en oppleve at kroppen har en mekanisme til å stramme musklene i det en emosjonell bølge er på vei. Noen opplever at de på den måten slipper å kjenne følelsen like sterkt. Dessverre kan dette føre til at det dannes et emosjonelt trygg hvilket etter hvert kommer til syne som kroppslige smerter. Dersom du opplever det vanskelig «å surfe» på de emosjonelle bølgene, kan det være nyttig å besøke en psykoterapeut for utvikle slike ressurser.

Rom for sorg

Mange opplever det nyttig å sette opp faste tider til å sørge, gjerne en tid hvor en har overskudd og opplevelsen av støtte fra andre. I sorggrupper eller individuell samtaleterapi kan du få hjelp til å jobbe deg gjennom sorgprosessen ved å snakke deg gjennom ulike relevante tema.

Ta oppgjør med andres utsagn og myter om sorg

James og Friedman anbefaler å finne en å dele sorgen med, og definere noen regler for samtalene. Det nødvendig å respektere den andre, det vil si at du «ser på nytt» og er bevisst at den andre kan ha en ulik opplevelse enn du selv har. Disse elementene etablerer en tillit og trygghet som gjør det mulig å være sannferdig. For at helbredelsesprosessen skal fungere er det viktig med at du snakke sant om din egen opplevelse. Det hjelper ikke å snakke om hvordan andre opplever dette. Du må være ærlig om hva du selv føler og våge å slippe til følelsene slik at de oppleves og syntes.

Bestem deg for hvordan du vil og ikke vil jobbe med din sorg

Et av de første skrittene på veien, kan være å avdekke om du har en feilaktig oppfatning av hvordan det er gunstig å håndtere tap. Finn frem papir og blyant og skriv opp alle kommentarer du har hørt, eller tanker du selv har tenkt som hindrer deg i prosessen. Finn inspirasjon i listen til høyre, omformuler og legg til dine egne utsagn. Ta listen med deg til en god venn, sorggruppe eller terapeut og snakk om hvordan disse mytene har påvirket deg gjennom livet. Gjør en bestemmelse for prosessen du nå står i. Hva vil du gjøre annerledes denne gangen?

Kjennetegn på komplisert sorg

Mennesker som har opplevd tap i barndommen kan ofte oppleve hva vi kaller «en komplisert sorg». Det vil si at en kjenner en dyp vedvarende smerte og lengsel, vanskeligheter med å akseptere tapet, følelsen av at livet er meningsløst, glede oppleves umulig, tilbakevendende følelse av sinne, bitterhet eller urettferdighet. En kan oppleve at tanker om den en har mistet forstyrrer evnen til å gå videre. Hverdagslivet kan bli ødelagt av bekymring og unngåelse. Dersom du opplever at din sorg er komplisert, er det viktig å søke støtte for å jobbe deg gjennom smerten.

Du trenger ikke gå gjennom dette alene

Det finnes mange måter å bearbeide sorgen på. De fleste har glede av å gå gjennom denne prosessen sammen med andre. Du kan oppsøke en sorggruppe eller kontakte legen for tilbud i din kommune. Du kan også søke hjelp i det private. Jeg vil gjerne bli med deg i prosessen om du kan tenke deg det! Hos meg er det kort ventetid og du trenger ingen henvisining.

MYTER / UTSAGN ANDRE KAN FINNE PÅ Å SI TIL DEN SOM ER I SORG:

«Ikke vær lei deg!»

«Du kan erstatte tapet.»

«Sørg i ensomhet!»

«Tiden leger alle sår.»

«Vær sterk!»

«Hold deg sysselsatt! Fyll kalenderen!»

«Ta deg sammen!»

«Ikke bryt sammen nå!»

«Behersk deg!»

«Ta deg selv i nakken»

«Vi forstår hvordan du har det!»

«Vi er takknemlige for at du har andre barn.»

«Livet går videre!»

«Han har det bedre der han er nå!»

«Alt forandrer seg.»

«Gud gir oss ikke mer enn vi kan håndtere.»

«Bli ikke sint på Gud!»

«Pass deg for å si slike ting, du kan bli bitter!»

«Tenk positivt!»

(hentet fra James Friedman 2012 s.64)

Kilder:

Janina Fisher, Ph.D. Grieving a Lost Childhood: A Somatic Approach to Healing Old Wounds, webinar Sensorimotor Psychotherapy Institute October 20, 2023

John W.James Rusell Friedman, Sorgbearbeiding, En handlingsplan for følelsesmessige helbredelse ved seperasjon, dødsfall og andre tap, 2003-2012

Marianne Davisen-Nilsen og Nini Leick, Den nødvendige smerte. Om tab, sorg og adskillesesangst.2003

VELKOMMEN!

Send en sms eller mail!

Timene holdes på nett eller i Grimstad, på Samtalesenteret ved Gjestebrygga. Du trenger ingen henvisning, det er kort ventetid og det føres ikke journal.

Ønsker du time sender du en sms til 46961648 eller mail til post@heledeg.no. Fortell om du ønsker å bli oppringt eller få tilsendt en oversikt over ledige timer. Skriv gjerne om du ønsker å møtes i Grimstad eller på nett, hvilke datoer og tider på døgnet du selv har anledning til å komme.

Hvis jeg skulle gått gjennom alt som har skjedd i livet mitt på egenhånd ville det tatt mye lengre tid. Jeg føler jeg har fått maksimalt ut av disse timene. Når jeg snakker høyt med Bergithe gir jeg meg selv råd og løsninger jeg aldri ville funnet frem til alene.

Bergithe var en god støtte i en vanskelig situasjon. Hun stilte spørsmål som gjorde at jeg ble bevisst hvordan jeg påvirkes av omgivelsene og hva jeg trenger. Det var godt fordi jeg da følte meg mindre alene og hjelpesløs. Samtalene gav meg bedre oversikt over situasjonen og håp for fremtiden.

I felt that Bergithe really understood me, and heartly wanted to help and make me feel better. She was so lovely and I really enjoyed our talks.

Ved å samtale med Bergithe ble jeg bevisst hvilke behov jeg trenger å ivareta for å senke skuldrene og møte hverdagens utforinger. Det har vært godt å få hjelp til å forstå hva følelsene mine har å fortelle. Jeg oppdaget at jeg kan legge fra meg ansvarsfølelse ovenfor mennesker jeg ikke trenger å bære og blitt mer selvivaretakende.

I samtalene med Bergithe opplevde jeg å bli lyttet til og få utdypende spørsmål. Mine fysiske og psykiske reaksjoner ble knyttet til forskning, hvilket hjalp meg forså meg selv. Samtalen gav meg kunnskap og større trygghet. I samtalene var det en rolig og god atmosfære, jeg er veldig fornøyd.

Jeg likte at jeg i samtalene fikk konkrete verktøy som hjelper meg å få oversikt og kontroll over min arbeidssituasjonen og valg jeg må ta i mitt privatliv.

Praktisk informasjon

Timebestilling

Integrativ Psykoterapi

Vekst og utrustning

Veiledning

Kurs og forelesninger

Sorg