stress Hva er egentlig stress?

Stress

Stress kan forstås som kroppens mobilisering i møte med fysiske eller psykiske utfodringer. I små doser gir det nødvendig energi til konsentrasjon og handlekraft. Mye og langvarig stress er derimot skadelig for systemet. For å unngå overbelastning er det nyttig å kunne gjenkjenne egen aktivering og utvikle evnen til å redusere eller øke mengden stress etter behov.

Stress gir handlekraft

Stresshormoner forteller kroppen at den skal mobilisere energi til å handle. Hjernens tolkning av en situasjon er avgjørende for om den mobiliserer litt, mye eller ikke i det hele tatt. Når noe er viktig går vi i beredskapsmodus og får energi til å handle. Dersom oppgaven er for vanskelig blir angsten stor, vi kan lett kjenne oss overveldet og handlingslammet.

Stress - fordi noe er viktig!

Hva som oppleves verdifullt å ivareta avhenger av personlige egenskaper, tidligere erfaringer, sosiale regler og situasjonen en er i. Behovet for mat og klær kan gjøre det viktig å prestere på jobb og tjene penger. Menneskets avhengighet av andre gjøre det viktig å ivareta opplevelsen av sosial aksept, tilhørighet og verdighet.

Frykt for å ikke få det en ønsker, trenger eller vil aktiverer systemet. Når overlevelseshjernen tolker det slik at behovene er registrert og ivaretatt, kan den igjen roe oss ned og slappe av.

Beredskap: høy aktivering

Har vi dårlig tid kan vi kjenne oss svært aktiverte, stresset, oppgiret eller urolige. Den kjemiske endringen i kroppen gjør oss i stand til å fokusere på det som er viktig og overse det mindre viktige. Bivirkeningene er at vi fort glemme detaljer eller miste kontakt med kroppens koordinasjon. Dermed kan en fort glemme nøklene, klemme oss eller miste det vi har i hendene. I tillegg blir vi mer kritiske og trangsynte.

Når oppdraget er utført kan vi igjen føle oss trygge. Vi kan registre at vi er innenfor kroppens toleransevindu for stressaktivering ved å observere at en har kontakt med kroppen, kan synke ned i stolen og ha lang utpust. I tillegg kan en registrere om en selv er er kristisk og vurderende, eller i stand til å vise medfølelse ovenfor seg selv og andre.

Overveldet, utslitt og avkoblet

God psykisk og fysisk helse avhenger av menneskets opplevelse av trygghet. Å være i stessende situasjoner over tid kan føre til overbelastning av systemet. Enkelte kjenner at de er i konstant overaktivering på jobb fordi de er opptatt av å levere og prestere mye på kort tid. Hvis en ikke får tid til å puste ut mellom arbeidsoppdaragene kan en til slutt føle seg overmannet av hjernetåke, tomhet og trøtthet. Denne tilstanden kan betegnes som underaktivering. Kroppen liksom skrur seg av fordi den ikke orker lengre.

Underaktivering kan tolkes på ulike måter. Dersom hjernen tolker det som tap av kontroll over egen kropp vil det oppleves truende. En slik forståelse av situasjonen vil bare øke stresset og produsere negative følelser. For eksempel kan en dermed kjenne på dyp maktesløshet, håpløshet, skam, selvforakt, raseri, angst eller depresjon. Fortvilelse over å være i den kroppen en er, med de begrensningene den skaper en indre strid og splittelse. Dette kan komme til utrykk i form av muskelspenninger eller utmattelse.

Trygg deg selv!

Å leve under stress over tid kan føre til utmattelse og lav stresstoleranse. For å bygge opp motstandsdyktigheten til å tåle overraskelser, usikkerhet og tidspress må en være bevisst hvor en er og ta hensyn til egne behov i nåtid.

Overlevelseshjernen trenger å tolke det dit hen at en blir ivaretatt. Et tryght hjem, økonomsik trygghet og sosial tilhørighet skaper et grunnlag for tilfriskning og helbredelse. Videre kan en jobbe med å signalisere til amygdala og overlevelsehjernen at en er trygg ved å gjøre kroppsbevegelser eller tenke beroliggende, oppmuntrende eller selvmedfølende tanker.

Å gjenopprette motstandsdyktigheten etter stressende perioder

Mange opplever at de etter stressende periode blir svært følsomme for stimuli som lys, lyd eller nye utfordringer. Det kan være tegn på at de trenger en restart av nervesystemet. Stresstoleransen kan være svært redusert, slik at det skal lite til før kroppen opplever det for mye. Sansene orker ikke så mye. Det som før var lystbetont stjeler unødvendig mye energi, for selv det som er gøy øker aktiveringen av systemet. For å øke stresstoleransen er det nødvnedig å balansere aktiveringen mens en øker intensiteten i hverdagen litt av gangen. Det er anbefalt å få veiledning i denne prosessen.

Tips til reguleringsøvelser for å regulere nervesystemet

Er hodet tåkete og kroppen tung? Prøv å riste det av deg. Dans, gjør rytmiske bevegelser eller gå en tur. Etterpå kan det være fint å legger seg flat på gulvet og kjenne støtten i ryggraden.

Opplever du at alle andres behov er viktigere enn dine? Stå på bena og kjenn at du har tyngde i bena, trekk ut hendene og marker grensene rundt deg selv. Si høyt at du har rett til å være her på jorden, ta litt plass og bli respektert for dine ønsker.

Er du bekymret og oppjaget? Prøv en varm dusj. Kanskje kan du få tilbake bakkekontakten ved å jorde deg. Du kan også drikke kalt vann eller lager deg en kopp varm te. Observer at væsken renner gjennom kroppen og fyller deg opp.

Kjenner du deg skamfull? Anerkjenn deg selv. Smil til deg selv i speilet eller fake-le. Ansiktets folder og kroppens positur påvirker hormonbalansen. Minn deg om at du er elskverdig til tross for dine begrensninger.

Flyr tankene til vonde miner; Vær oppmerksomt tilstede i øyeblikket: Sitt i solen og nyt varmen i huden, klapp en katt eller stryk hånden over et mykt teppe osv

Ser du bare det negative? Skriv en lite over hverdagslige ting du er takknemlig for, eks: kaffe, sol, at du kom deg ut av sengen…

Er tankene dystre? Styr tanken mot gode minner og innbill deg at du du drar til et beroliggende sted.

KILDER:.

J.M. Berger mfl: «Mediation of the Acute Stress Response by the Skeleton», Cell Metabolism, 2019. https://doi.org/10.1016/j.cmet.2019.08.012

«The body remembers» Babette Rotchild 2000

«Selvfølelsens psykologi» Sondre Rishold Liverød 2016

«Trauma and the Body : A Sensorimotor Approach to Psychotherapy«, Pat Ogden, Janina Fisher 2015

VELKOMMEN!

Send en sms eller mail!

Timene holdes på nett eller i Grimstad, på Samtalesenteret ved Gjestebrygga. Du trenger ingen henvisning, det er kort ventetid og det føres ikke journal.

Ønsker du time sender du en sms til 46961648 eller mail til post@heledeg.no. Fortell om du ønsker å bli oppringt eller få tilsendt en oversikt over ledige timer. Skriv gjerne om du ønsker å møtes i Grimstad eller på nett, hvilke datoer og tider på døgnet du selv har anledning til å komme.

Hvis jeg skulle gått gjennom alt som har skjedd i livet mitt på egenhånd ville det tatt mye lengre tid. Jeg føler jeg har fått maksimalt ut av disse timene. Når jeg snakker høyt med Bergithe gir jeg meg selv råd og løsninger jeg aldri ville funnet frem til alene.

Bergithe var en god støtte i en vanskelig situasjon. Hun stilte spørsmål som gjorde at jeg ble bevisst hvordan jeg påvirkes av omgivelsene og hva jeg trenger. Det var godt fordi jeg da følte meg mindre alene og hjelpesløs. Samtalene gav meg bedre oversikt over situasjonen og håp for fremtiden.

I felt that Bergithe really understood me, and heartly wanted to help and make me feel better. She was so lovely and I really enjoyed our talks.

Ved å samtale med Bergithe ble jeg bevisst hvilke behov jeg trenger å ivareta for å senke skuldrene og møte hverdagens utforinger. Det har vært godt å få hjelp til å forstå hva følelsene mine har å fortelle. Jeg oppdaget at jeg kan legge fra meg ansvarsfølelse ovenfor mennesker jeg ikke trenger å bære og blitt mer selvivaretakende.

I samtalene med Bergithe opplevde jeg å bli lyttet til og få utdypende spørsmål. Mine fysiske og psykiske reaksjoner ble knyttet til forskning, hvilket hjalp meg forså meg selv. Samtalen gav meg kunnskap og større trygghet. I samtalene var det en rolig og god atmosfære, jeg er veldig fornøyd.

Jeg likte at jeg i samtalene fikk konkrete verktøy som hjelper meg å få oversikt og kontroll over min arbeidssituasjonen og valg jeg må ta i mitt privatliv.