Hopp til innholdet

ta tankene til fange

Å ta tankene til fange er ofte svært nyttig. Tanker har en tendens til å løpe av gårde i negative retning. Når noe er viktig for oss skrur kroppen på et beredskap for å ivareta våre behov. Bekymringstanker øker angsthormoner i kroppen som igjen fyrer tankene til å lete etter gode løsninger. Når vi kjenner oss makteløses og håpløse er vår ånd plaget. Paulus oppfordret å aktivt rive ned tankebygninger som reiser seg mot kunnskapen om at vi er viktige og elskbare. Ved å registrere hva vi tenker og føler kan vi gjenvinne kontrollen over vårt indre system og handle konstruktivt.

å la frykten bli omdannes til handlekraft

De fleste har hørt historien om Jona i fisken. Jona fikk et oppdrag fra Gud, ble redd og rømte til sjøs. Havet ble urolig og han tolket uværet som en personlig straff. Han hoppet derfor i havet og ble slukt av en stor fisk.

På havets bunn dykket Jona ned i dypet av sitt indre; hans tanker og følelser. I tre døgn ble han sittende og bearbeide sin uro. I magene våre blir mat omdannet til energi. Frykten til Jona ble omdannet til handlekraft. Da han ble kastet inn på land hadde han tatt tankene til fange. Han hadde vunnet mot og kraft til å gjennomføre sitt oppdrag.

Prestasjonsangst

De fleste har opplevd å grue seg så mye til noe at de har mest lyst til å trekke seg.Sånn kjente jeg det da jeg skulle holde mitt første webinar. Frykten for å mislykkes eller gjøre et dårlig nummer høynet pulsen. Hva om det ble en fiasko? Ville jeg da miste jobben? Hvorfor var jeg så dum å si ja til dette?

Prestasjonsangsten holdt på å frarøve meg gleden over å holde webinaret. Egentlig syntes jeg jo det var veldig morso og meningsfullt. Jeg elsker å formidle. Likevel følte jeg at jeg burde trekke meg. Det var på tide å gå til rettsak mot klumpen i magen.

ta tankene til fange og hold en rettsak mot dem

Bevisst observasjon av vårt indre liv kan gi oss distanse og kontroll over situasjonen vi står i. Jeg stilte prestasjonsangsten til veggs, fikk presset ut en rekke nyttig informasjon og kunne utnytte energien fra angsten for å gjøre en viktig jobb.

ta tenkene til fange ved å definere dem

For å gjøre tankene og følelsene mer håndterlige begynte jeg med å eksternalisere dem. Det vil si at jeg tok dem ut av hodet og betraktet dem på avstand. Jeg avklarte hvordan den så ut og hvor i kroppen den befant seg. Den var som en blå klinkekule som strålte av energi. Kulen var lokalisert på venstre side i mageregionen. Jeg tegnet en kjapp illustrasjon som hjalp meg å betrakte følelsen som noe utenfor meg selv. Dermed hadde jeg fanget den og hadde kontrollen.

STILL FØLELSER FOR RETTEN OG SPØR:

1) Hvordan ser du ut?

2) Hvor holder du til?

3) Hva gjør du med kroppen min?

4) Beskriv oppdraget ditt!

5) Hvilke andre følelser samarbeider du med?

6) Hva får du meg til å tenke?

avklarende spørsmål

Videre etterspurte jeg hva følelsen het, hvilke andre følelser den samarbeider med og hvilket oppdrag den hadde. Prestasjonsangsten var koblet til frykt for å mislykkes, bli latterliggjort og avvist. Den fikk blodet til å konsentrere seg om de indre organene, og hjertet pumpet raskere. I tilleg sendte den skrekkinngytende hva hvis tanker. Tenk om jeg fikk hjerneteppe! Hva hvis internett streiket! Min karriere som formidler kan ta slutt. Jeg risikerer å miste jobben!

følelser gir handlekraft

Avhøret endret min tolkning av følelsen. Ved å betrakte problemet på avstand, om noe utenfor meg selv var jeg i stand til tenke klart. Det gav rom for nysgjerrig utforskining i stedet for stagnasjon. Ved å ta tankene til fange gjenvant jeg kontroll over impulsen. Det gjorde meg i stand til å være selvmedfølende og validere at dette var viktig for meg. En ny tolkning av situasjonen oppstod hvor jeg ble bevisst hvor godt jeg liker å formilde. Det er viktig for meg å gjøre det bra fordi jeg gjerne vil gjøre det igjen. Energien fra følelsen var nå linket til min iver etter å ta tak i slike oppdrag. Dermed kunne jeg kanalisere engergien fra prestasjonsangsten mot forberedelsene.

er det lov å tro på seg selv?

Maslow mente vi er like redde for våre beste og dårligste egenskaper. Vi vil helst unngå å bære ansvaret ved viktige oppdrag. Derfor kan vi både kjenne på frykt for å ikke strekke til og frykt for å bli dømt som bedrevitere. Mange er redde for å bli omsnakket som selvgode eller arrogante.

Janteloven til Sandemose beskriver hvordan behovet for sosial aksept kan gjøre det skummelt å vise oss frem. Du skal ikke tro du er noe! sier et paradigme i samfunnet vårt. Men det er vi jo! Vi er jo proppfulle av medfødte ressurser og evner alle sammen! Jeg heier på alle som ønsker å benytte seg av dem!

ønsker du en å snakke med?

Kilder:

Liverød S. R. (2016) Selvfølelsens Psykologi. Kristiansand: Portal

Bibelselskapet (2011) Jona + Paulus 2.brev til Korinterne

Maslow A. (1976) The Farther Reaches of Human Nature, London: Penguin