tap i barndommen

Tap i barndommen

Sorg over det en aldri fikk

Noen opplever at de i voksen alder trenger å sørge over tap i barndommen. Dette er ikke en sorg over det en mistet, men det en aldri fikk. En slik sorg begynner i det en oppdager hva em har tapt, og at ting kunne vært annerledes. For noen begynner denne sorgen som følge av at de oppdager relasjonelle utfordringer. Andre kjenner sterkt på dette ettersom de selv får barn. I noen tilfeller aktiveres sorg over det som aldri var når personen i det viktige tilknytnings personer går bort.

Denne teksten gir et innblikk i ulike former for tap i barndommen. Videre skriver jeg litt om traumatiske hendelser og den komplekse utfordringen det er å jobbe seg gjennom en slik opplevelse etter tap i barndommen.

Opplevelsen av å bli tålt, verdsatt og elsket

Mennesker som gjør sitt aller beste, gjør ikke alltid nok. Små barn trenger å oppleve at verden bærer og tåler dem. Foreldre med en belastet bakgrunn klarer ikke alltid å være den voksne i relasjonen; som tar ansvar, setter gode grenser og støtter barnet. Det sies at barnet trenger foreldre som 60% av gangene møter barnets behov. Barn utvikler motstandsdyktighet i situasjoner hvor de opplever at foreldrene svikter. Barn trenger å lære at de er elsket selv om foreldrene svikter i å forstå og møte behovene deres. Det viktigste er ikke perfekt interaksjon, men at foreldrene tar ansvaret for å reparere og gjenopprette relasjonen. Hvis ikke vil barnet ta ansvar for relasjonsbruddet, et ansvar som kanskje opplevdes overveldende og for stort.

Ettersom en blir eldre trenger en også å bli møtt med forståelse og trygghet i andre relasjoner. Autoritetspersoner og medelever kan ha stor betydning for en persons opplevelse av å bli sett, forstått og elsket.

sorg - når en fikk ikke det en hadde trengt

Den som har vokst opp med redusert opplevelse av at verden er trygg og at noen er i stand til å bære en gjennom dagen, kan trenge å sørge over dette. Sorg kan være krevende og ta tid.

overveldende opplevelser og post traumatisk stress (PTSD)

Dersom en har opplevd å stå i en situasjon hvor en kjente seg maktesløs og alene, trenger vi støtte fra andre for å bearbeide det som skjedde og oppleve støtte. Hvis ikke en opplever å bli rommet av mennesker som gir oss opplevelsen av å kunne bære oss og stå i situasjonen, står mennesker i fare for å utvikle post traumatisk stress. Det innebærer at nervesystemet fortsetter å gå på høygir, som om den vanskelige situasjonen fortsatt pågår. Det er vanlig å oppleve at kroppen får en stressreaksjon i situasjoner som minner om den overveldende situasjonen. En farge, lukt, lyd, temperatur, kroppsposisjon eller hjerterytme kan utløse en angstreaksjon, ofte uten at personen nødvendigvis forstår hvorfor. Personen vil ofte søke å unngå påminnere hvilket igjen begrenser ens handlingsrom.

Tap av en trygg barndom gjør en sårbar for overvelende situasjoner

Dersom en i oppveksten manglet tilstrekkelig opplevelse av stabilitet og omsorg, påvirker det impulsen til å søke og ta imot støtte. En som oftest har opplevd at de må stå alene i store utfordringer, vil ofte tenke at det er sånn det skal være. De har vent seg til å ta mye ansvar og har en tendens til å kjenne på skam, skyld og ansvar for relasjonsbruddet. Barnet tenker: «Jeg burde tåle dette», «Jeg burde gjort ting annerledes», «Jeg skulle sett det komme» etc. De har derfor ikke utviklet en selvmedfølende indre stemme som sier: «Du gjorde så godt du kunne», «Du visste ikke bedre», «Dette var ikke din skyld.» «Du kan ta ansvar for det du gjorde og gå videre.» osv.

Det er ikke nyttig å sørge om en overveldes av følelser

Sorg kommer noen ganger uanmeldt med kraftige følelser. Da kan være vanskelig å regulere og bli svært sterke. Å ventilere/ slippe løs følelser hjelper ikke hvis de oppleves overveldende. Det kan tvert imot gjøre vondt verre. Dersom det skal være hensiktsmessig å kjenne på det som er vanskelig, må opplevelsens aktivering være så lav at personen opplever en nærhet og tilstedeværelse i det som skjer. Emosjonen må være innenfor personens toleransevindu. Blir følelsene for sterke strammes kroppen opp som om den motarbeider dem. Dette øker smerten og fører ofte til psykosomatiske plager.

en trenger en rekke ressurser før en kan jobbe gjennom sorgen

Å bearbeide overveldende opplevelser er komplekst for den som har opplevd et tap i barndommen. Vi skal vise stor respekt for mennesker som unnviker å møte sorgen. Det er også forståelig at noen kun kjenner på sinne etter et tap. Dette kan være nødvendige beskyttelsesmekanismer for den som ikke har ressurser til å tåle intensiteten i den dype smerten de bærer på.

For å jobbe seg gjennom en sorg, trenger en å utvikle evnen til å veksle mellom gode og smertefulle følelser, kjenne seg støttet og tro at det er trygt å tilgi seg selv. Kroppen og tankene kan treng å lære seg å roe ned og bli båret. En trenger å bli klar over destruktive forsvarsmekanismer, lære nye mer konstruktive måter å ivareta seg selv på og bli trygg på å bruke dem.

Vi lærer å møte oss selv ut fra hvordan andre møter oss

Sorg over tapet av en trygg barndom vekkes noen ganger fordi en ønsker å bearbeide traumatiske minner. Dette vekker en følelsesmessige smerte knyttet til et tidligere tap. En kan lurer på: «Hvordan kan jeg føle at jeg er verd å elske hvis ingen har gitt meg en opplevelse av at jeg er elskverdig?» «Hvordan kan jeg tilgi meg selv når jeg har opplevd avvisning og forkastelse da jeg feilet?» «Hvordan kan jeg stole på mennesker når jeg har opplevd at tilliten ble brutt?».

Mange jobber med tap i barndommens mens de som ikke klarte å utrykke sin kjærlighet fortsatt lever. Å møte familiemedlemmer kan fremkaller opplevelser av å bli avvist eller forlatt: «Mine foreldrekonstant kritiserer meg,» «De sier aldri at de er glad i meg.» eller «De skylder stadig på meg».

Du trenger ikke stå alene

Du trenger støtte dersom du opplever at du er i sorg eller stadig kjenner deg forlatt, overveldet og alene. Å bestemme seg for å oppsøke trygghet kan være ditt første skritt mot en bedre fremtid. Skam og empati kan ikke eksistere på en gang. Å snakke sant om livet og slipe andre innpå seg kan være kjempe skummelt, men trolig den eneste måten å gjenopprette opplevelsen av at en blir tålt og elsket. Jeg vil gjerne bli med deg på reisen. Du kan bestille onlinetime eller møte meg lokalt i Grimstad.

Kilder:

Janina Fisher, Ph.D. Grieving a Lost Childhood: A Somatic Approach to Healing Old Wounds, webinar Sensorimotor Psychotherapy Institute October 20, 2023

John W.James Rusell Friedman, Sorgbearbeiding, En handlingsplan for følelsesmessige helbredelse ved seperasjon, dødsfall og andre tap, 2003-2012

Peter A. Levine and Maggie Kline, Trauma Throught A Child’s Eyes, 2007,